Markedskommentarer april

Markedskommentarer april

Aksjemarkedet

Det ble nok en sterk måned for aksjemarkedene i april med verdensindeksen opp 4 % i lokal valuta.  Børsene ble drevet av fortsatt optimisme rundt vaksinering og gjenåpning, samtidig som mange selskaper leverte bedre resultat for første kvartal 2021 enn hva analytikerne hadde forventet. Avkastningen på globale aksjer blir imidlertid redusert for en norsk investor, siden den norske kronen har styrket seg kraftig i løpet av måneden. Vridningen fra vekstaksjer til verdiaksjer tok en pause, og det var vekstaksjer som steg mest igjen i april. Konsekvensen av det er at USA var den sprekeste regionen og teknologi var den sprekeste sektoren. Teknologiselskapene har levert gode tall for første kvartal, samt at oppgangen i lange renter har tatt en pause etter at FED prøver å berolige markedet med at den økningen som kommer i inflasjonen vil være midlertidig og rentepolitikken enda står fast.

Oljeprisen steg 5,7 %, og ett fat nordsjøolje kostet 66 dollar ved utgangen av april, sammenliknet med 50 dollar fatet ved inngangen til året. På tross av en sterk oljepris var ikke Oslo Børs blant de sprekeste børsene denne måneden med en oppgang på 1,66 %. Grunnen er at noen av de større selskapene på Oslo Børs som Telenor, Yara og Norsk Hydro hadde negative kursreaksjoner etter å ha levert tallene sine for første kvartal.

Rentemarkedet

Den meget omtalte økningen i 10 årig statsrente i USA flatet ut i april. Vi ser nå at prisen på råvarer øker, og flere bedrifter vurderer om de skal øke prisene på sine produkter. Inflasjonstallene fremover vil derfor ha stort fokus, og det er grunn til å tro at renteforventninger vil prege nyhetsbildet fremover. De norske pengemarkedsrentene målt ved 3 m NIBOR har falt og beveger seg fra 0,38 % til 0,30 %. 2 års swap rente har kommet ned fra 0,87 % til 0,84 %, mens 10 års swap rente har falt fra 1,85 % til 1,78 %. EURNOK har gjennom måneden beveget seg sidelengs fra 10,02 til 9,99, mens USDNOK beveger seg fra 8,53 til 8,30 ved månedsslutt.

Vi har over tid vært positive til fondsobligasjoner, og etterspørselen har lenge vært større enn tilbudet. I april utstedte imidlertid Sparebank 1 Boligkreditt et nytt fondsobligasjonslån på 250 millioner kroner. Interessen var veldig stor og prisen ble til slutt satt til 250 basispunkter over referanserenten. Det betyr i praksis at prisingen av denne typen papirer er tilbake på samme nivåer som før pandemien. Selv om kredittpåslagene nå er falt, forventer vi ikke uro i obligasjoner fra norske banker. Resultatene er meget solide, og de fleste bankene melder om at de er overkapitaliserte. Inntjeningen er god og kostandene synes å være under kontroll. Med stigende renteforventninger vil det ligge til rette for ytterligere resultatforbedringer i denne sektoren. I markedet for norske høyrenteobligasjoner opplevde vi nok en måned med god aktivitet og inngang i kredittpåslagene. Vi vurderer prisingen av norsk høyrente som fortsatt attraktiv. Sammenlignet med høyrentepapirer i euromarkedet betaler de norske om lag dobbelt så høyt kredittpåslag som de europeiske. Vi ser et stadig voksende hjemmemarked for høyrenteobligasjoner; både på utsteder- og investorsiden.