Aksjemarkedet
Det var store svingninger i aksjemarkedet i løpet av mars, men børsene endte til slutt i positivt territorium. På det verste var verdensindeksen ned 5 %, men endte opp 2,4 % målt i lokal valuta. Kronen styrket seg imidlertid med en fortsatt sterk oljepris, og målt i norske kroner var verdensindeksen «bare» opp 0,5 %. Børsene har nå hentet inn over halvparten av fallet i år, og det virker som investorer fortsatt benytter ett hvert fall som kjøpsmulighet. Europa har vært en av de regionene med lavest avkastning på børsene. Grunnen er at det er der avhengigheten er størst til Russland som energileverandør, og det er der man frykter veksten kan bremses mest opp.
Oslo Børs steg 5 % i mars, sterkt hjulpet av fortsatt høye olje- og gasspriser, selv om de korrigerte litt ned fra de høyeste toppene. Inntjeningsveksten for mange av selskapene notert på Oslo Børs har skutt i været, og analytikerne må stadig oppjustere estimatene sine. Med det bakteppe er det ikke overraskende at Oslo Børs har vært en av de sterkeste børsene i år.
Rentemarkedet
I løpet av den første uka i mars bunnet markedene ut for denne gang. Også tidligere har det vist seg at denne typen konflikter vi nå ser i Europa har gitt kortvarige reaksjoner i finansmarkedene. Fokuset dreier seg nå tilbake til frykt for økt inflasjon og høyere renter. Russland er kjent som en betydelig aktør innen energi, mens Ukraina er en viktig kornprodusent. Selv om ingen av de landene er økonomiske stormakter hjelper ikke konflikten de problemene som allerede er i verdikjedene, og bidrar i stedet direkte til høyere energi- og matvarepriser. Høy prisvekst på varer og tjenester bidrar til svekket kjøpekraft, og kan føre til at den økonomiske aktiviteten faller. Sentralbankene står overfor et dilemma om de skal prioritere å dempe inflasjonen gjennom økte renter eller prøve å unngå resesjon ved å fortsette med lave renter og tilføre markedet likviditet. De fleste vestlige sentralbanker styrer etter et inflasjonsmål, og dermed øker rentene. De norske pengemarkedsrentene målt ved 3 m NIBOR stiger videre, og beveger seg fra
1,17 % til 1,32 %. Det samme gjelder lengre renter; 2 års swap rente har kommet opp fra 2,04 % til 2,53 %, mens 10 års swap rente stiger fra 2,32 % til 2,76 %. Høyere energipriser og økte renteutsikter i Norge bidrar til at kronen holder seg godt, og styrker seg noe gjennom måneden; EURNOK beveger seg fra 9,90 til 9,71. USDNOK går fra 8,82 til 8,77 ved månedsslutt.
Kredittpåslagene for seniorlån med 5 års løpetid for de største bankene falt i mars med 3 rentepunkter til 75 rentepunkter over referanserenten. Tilsvarende bevegelse for henholdsvis ansvarlig lån er ned med 9 rentepunkter til 137 rentepunkter og for fondsobligasjoner økte kredittpåslaget med 3 rentepunkter til 323 rentepunkter. I høyrentemarkedet er de likviditetsdrevne bevegelsene vi så i februar stor sett reversert.