Bakgrunn
Kina er verdens nest største økonomi målt ved bruttonasjonalprodukt (BNP). Veksten i kinesisk økonomi har vært betydelig de siste 30 årene. Som følge av en betydelig tilgang på arbeidskraft og råvarer har landet vært den fremste produsenten av forbruksvarer og råmaterialer til husholdninger og bedrifter de siste tiårene. Veksten i kinesisk økonomi har således vært eksportdrevet. Hvert år har det kinesiske kommunistpartiet en årlig konferanse hvor de økonomiske målsetningene og langsiktige strategier for fremtidig vekst blir vedtatt. Kinas langsiktige strategi er å endre vekstsammensetningen i landets økonomi. Politikerne ønsker at veksten i økonomien i større grad skal være forbruksdrevet, slik at landet blir mindre avhengig av eksportsektoren. I tillegg har myndighetene lagt til rette for teknologisk utvikling gjennom statlig eide selskaper og gunstige skatteregler. Formålet er at Kina i fremtiden skal være en ledende eksportør av teknologiske løsninger globalt.
Koblingen til verdensøkonomien
Mange spør seg kanskje hvorfor Kina tilsynelatende er så viktig for aktivitetsnivået i verden. Som nevnt ovenfor er Kina en av verdens største produsenter og eksportører av forbruksvarer og råmaterialer til produksjon. Det innebærer at de samtidig etterspør og importerer en rekke varer fra resten av verden, for eksempel olje og gass. Kinas økonomi alene utgjorde rundt 20 prosent av global BNP i 2021, og er ventet å være verdens største økonomi i løpet av 10-15 år. Kinesiske husholdninger har i tillegg, i lys av myndighetenes strategi, begynt å etterspørre forbruksvarer fra resten av verden og landets sparing har falt til fordel for forbruksvekst. Fortsatt utgjør investeringer og nettoeksport en relativt større andel av økonomisk vekst i Kina enn i velutviklede økonomier, hvor konsumandelen er størst, se figur 1 for en dekomponering av BNP i Kina.
Den kinesiske økonomien har gradvis åpnet opp etter flere tiår med strenge restriksjoner. Dette innebærer at utenlandske bedrifter og investorer kan investere i Kina. Samtidig har landets store overskudd på drifts- og handelsbalansen bidratt til å finansiere andre lands underskudd. Kina har dermed en svært viktig rolle når det kommer til aktivitetsnivået i økonomier som har behov for lånefinansiering.
Situasjonen nå
Veksten i kinesisk økonomi, basert på de siste nøkkeltallene, viser en avtagende trend. Landet har hatt svært strenge restriksjoner for å få kontroll på koronaviruset. Dette har bidratt til å dempe etterspørselen etter varer og tjenester, og samtidig bidratt til knapphet på viktige produkter og råmaterialer til resten av verden. Samtidig har landet en betydelig gjeldsbyrde. Både i private husholdninger og i bedriftssektoren er gjeldsandelen høy. På aggregert nivå utgjør samlet gjeld i privat og offentlig sektor opp mot 300 prosent av BNP. Myndighetene vil begrense den samlede gjeldsbyrden i landet, og har derfor innført en rekke restriksjoner når det kommer til utstedelse av ny gjeld, både for offentlige og private institusjoner.
Hva gjør kinesiske myndigheter og sentralbanken?
I tillegg til at myndighetene ønsker at landet skal innfri de langsiktige målsetningene er det også en prioritet å bidra til å minimere sosiale ulikheter og fattigdom i landet. I lys av dette har det blitt innført strenge reguleringer på enkelte sektorer og selskaper når det gjelder skatt, lønn, investeringer og markedsandel. Som følge av fallende økonomisk aktivitet og svakere vekstutsikter har myndighetene innført en rekke ekspansive tiltak. Den kinesiske sentralbanken har redusert rentene som benyttes som utgangspunkt for bankenes utlån. I tillegg har de redusert krav til hvor stor andel bankene må holde i bundne reserver som andel av sin balanse, dette innebærer at bankene får større utlånskapasitet. Sentralbanken har, i samarbeid med myndighetene, også gitt bankene insentiver og direkte instruksjoner om å øke utlån til spesifikke sektorer. Gjennom fordelaktig finansiering fra sentralbanken vil dermed bankene kunne gi gunstigere lånebetingelser til bedrifter i sektorer som myndighetene anser som viktige for økonomien. Ved å legge til rette for gunstigere lånebetingelser håper kinesiske myndigheter på at en økt utlånsvekst bidrar til høyere aktivitetsnivå. Det vil derimot være en avveining mellom gjeldsvekst og økonomisk aktivitet, all den tid myndighetene ønsker å redusere den samlede gjeldsbyrden i økonomien.
Myndighetene har også gitt signaler om at de strenge restriksjonene som ble innført i tilknytning til landets «null covid» strategi gradvis skal nedskaleres mot sommeren. Dette vil trolig bidra til at veksten i etterspørsel etter varer og tjenester øker, samtidig som kapasitetsutnyttelsen i økonomien stiger. Dette vil være gunstig for resten av verden som er avhengig av kinesisk import og eksport.
