Aksjemarkedet
Invasjonen av Ukraina er naturlig nok det som styrer bevegelsene i aksjemarkedene om dagen. Børsene falt etter hvert som spenningene tiltok og Russland sendte styrker inn i Donetsk og Luhansk 24. februar. Når krigen brøt ut for fullt, bunnet imidlertid børsene kortsiktig. Nasdaq-indeksen åpnet ned 3 % den dagen, men snudde fort og endte dagen med 3 % i pluss istedenfor. Dette er ikke uvanlig fenomen i aksjemarkedet; krig og geopolitisk spenning fører veldig sjeldent til langvarige økonomiske konsekvenser, og «buy the news» har ofte vært en god strategi i slike situasjoner, basert på historiske observasjoner. Det som er spesielt i denne situasjonen er Vesten sin avhengighet av Russland som energileverandør med eksport av olje og gass. Konsekvensene kan bli/har blitt store på både kort og lang sikt for ett allerede sterkt energimarked.
I februar falt verdensindeksen 2,3 % målt i lokal valuta. Det er de europeiske landene som er mest avhengig av Russisk olje og gass, og det var de europeiske markedene som falt mest i februar. Oslo Børs tjener på de høye råvareprisene, og indeksen steg 2,3 %. I starten av mars har energiprisene fortsatt sin galopperende utvikling oppover, mens aksjemarkedene har fortsatt nedover.
Rentemarkedet
I en krise lik den vi opplever nå vil man ofte se stor etterspørsel etter statsobligasjoner. Dette fører som regel til fallende markedsrenter. Frykten for tiltakende, og vedvarende høy inflasjon, fører til at rentene ikke faller denne gangen. Markedet forventer fortsatt at sentralbankene må stramme til med økte styringsrenter – til tross for at høye energipriser kan svekke den økonomiske utviklingen. De norske pengemarkedsrentene, målt ved 3 m NIBOR, stiger videre og beveger seg fra 1,11% til 1,17%. Det samme gjelder lengre renter; 2 års swap rente har kommet opp fra 1,91% til 2,04%, mens 10 års swap rente stiger fra 2,17% til 2,32%. Høyere energipriser bidrar til at kronen holder seg godt, og styrker seg noe gjennom måneden; EURNOK beveger seg fra 9,99 til 9,90. USDNOK går fra 8,89 til 8,82 ved månedsslutt.
De økende kredittpåslagene vi har sett internasjonalt har nå også truffet det norske obligasjonsmarkedet. Det kan være indikasjoner på at dette i stor grad er likviditetsdrevet. Hvis selskapenes evne til å betjene gjelden ikke er av varig endring vil kursendringer på obligasjonene være midlertidige. Norske banker leverte i snitt 10,7 % egenkapitalavkastning i 2021. Dette er omtrent 1,5 prosentpoeng høyere enn året før og indikerer at bankene er godt drevet og bygger solid egenkapital. I høyrentemarkedet vil likviditetseffekten være enda større. I det norske høyrentemarkedet er de største investorene høyrentefond. Når fondene leverer negativ avkastning fører dette normalt til uttrekk fra fondene. Fondene må følgelig realisere obligasjoner på lavere kurser enn underliggende kredittkvalitet skulle tilsi. Statens Obligasjonsfond ble reetablert i markedet da pandemien for alvor brøt ut i 2020. De er fortsatt en aktiv aktør og vil være en positiv bidragsyter for likviditeten i markedet.