I juni hevet blant annet sentralbankene i USA, Norge, Sverige og Storbritannia sine respektive styringsrenter. Signalene fra sentralbankene har vært at rentene skal videre opp for å få kontroll på inflasjonen, noe som innebærer at den konvergerer mot inflasjonsmålet på to prosent. Forventningene i markedet er at sentralbankene kommer til å heve rentene betydelig i tiden fremover.
Samtidig som faktisk rentenivå og forventninger til rentene frem i tid har steget, har aktivitets- og sentimentindikatorene falt i en rekke land. Dette indikerer at aktørene i økonomien forventer lavere vekst i tiden fremover. Både detaljhandel, industriproduksjon og såkalte PMI/ISM-indikatorer har vist en fallende trend hittil i år. Sentralbankene følger nøye med på de finansielle forholdene i økonomien, dette innebærer blant annet at de vurderer hvor ekspansiv (lempelig) eller kontraktiv (stram) tilgangen på finansiering er i økonomien. Denne indikatoren inneholder blant annet aksjekurser, rentenivå, valutakurs og kredittpåslag. Sterkere valutakurs og høyere kredittpåslag gjør finansiering dyrere og vil dempe etterspørselen og dermed bidra til lavere aktivitetsnivå. Gjennom faktiske rentehevinger og signaler om at rentene skal videre opp har sentralbankene bidratt til strammere finansielle forhold hittil i år. En mer kontraktiv pengepolitikk har blant annet bidratt til lavere aksjekurser og høyere kredittpåslag, både gjennom forventninger om lavere økonomisk aktivitet som følge av høyere renter (svakere inntjening i selskapene) men også gjennom relativ prising av risikable versus risikofrie investeringer.
De siste ukene har markedsutviklingen i stor grad reflektert bekymringer rundt en mulig global resesjon. Markedets inflasjonsforventninger, lest ut fra finansielle kontrakter med inflasjon som underliggende, har falt markert. Reduksjonen i disse markedsbaserte indikatorene på inflasjon har sammenfalt med et fall i oljeprisen. Både stat- og swaprenter har steget jevnt over tid i lys av høy og stigende inflasjon, samt signaler fra sentralbankene om fremtidige rentehevinger. Renter med løpetid fra fem år og utover har derimot falt en del i lys av at fokuset har skiftet fra inflasjonsfrykt til resesjonsfrykt. Rentekurvene i flere økonomier har dermed invertert igjen (innebærer at korte renter er høyere enn lange), noe som er et signal om at forventningene til fremtidig vekst og inflasjon avtar og at sentralbanken, som en konsekvens av dette, må kutte renten. I USA har markedsaktørene allerede begynt å prise inn at den amerikanske sentralbanken må kutte renten mot slutten av neste år.